Tromsø kan lede an i kampen mot plastproblemet

Her er mannen som på sett og vis startet kampen mot plastforsøpling i Norge. Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen mener Tromsøs ulike kompetansemiljø og befolkningen sitt sterke engasjement, kan gi byen en lederposisjon i kampen mot unødig plastbruk og plastforsøpling.

Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen

 Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt har gjennom sin forskning på den vesle fuglen havhest på Svalbard, dokumentert den dramatiske konsekvensen av plastforsøpling.

Høsten 2013 hadde Gabrielsen kronikken «Et hav av søppel» på trykk i Adresseavisen, og ble en av de første her til lands som satte fokus på det voksende plastproblemet. Da hadde han nettopp gjort nye og alvorlige funn i sin forskning på havhesten, denne vesle arktiske fuglen som – i likhet med albatrossen på den sørlige halvkule – virker å være særlig utsatt for plastforsøpling.

Eksplosiv økning på 30 år

– Da vi studerte havhesten i 1983 hadde 29 prosent av fuglene plast i magen. Vi fant i gjennomsnitt 0.8 plastbiter per individ.

I 2013 hadde 88 prosent av alle fuglene vi undersøkte, plast i magen. Noen av fuglene hadde over 200 plastbiter i seg, og i gjennomsnitt fant vi 15 plastbiter i hver fugl, forteller Gabrielsen.

Det var da han slo alarm i avisen som ligger i samme by som Miljødirektoratet. Han ville skape endring, og er glad for at det endelig virker som om både privatpersoner og myndigheter begynner å lytte til advarslene som han og stadig flere forskerkollegaer kommer med: Vi kan ikke lenger behandle plast så uansvarlig som vi gjør.

Ikke minst fordi sjøpattedyr og sjøfugler spiser plast som kommer i havet, og som følge av det lider en sakte og smertefull død.

– Når plast havner i havet dannes det etter en tid en biofilm rundt plasten. Biofilmen trekker til seg miljøgifter, men også stoffer som finnes i plankton slik at bitene av plast har lukt og smak som minner om mat. Det er trolig derfor både fisk, fugl, hval og andre sjødyr spiser plastbiter.

Fiskerne må ta ansvar

I 2009 konkluderte internasjonal forskning med at rundt 130 arter var berørt av plastforsøpling. Nylig ble det utgitt en rapport som viser at tallet nå er over 800 arter. Et stadig større antall fisk, sjøfugl, hval, sel og skilpadder tar skade av plastforsøpling. Dette dokumenteres stadig oftere.

– Vi skiter rett og slett i vårt eget matfat. Spesielt er det viktig å involvere og ansvarliggjøre fiskeindustri og havbruk. I nordområdene stammer 80 prosent av plastsøppelet fra marin virksomhet, påpeker Gabrielsen.

Forskeren er glad for tiltak som «Fishing for litter» og mener vi må utvide ordningen slik at det blir vanlig for alle fiskere å ta med seg «bifangst» av søppel til land. I tillegg vil han hindre at fiskere drar videre når de er uheldige og mister teiner eller bruk. Han mener de bør pålegges å ha med utstyr som gjør at de kan få tak i det igjen.

Gabrielsen har sett at det er utviklet metoder som gjør at tapt fiskeutstyr relativt enkelt kan fiskes opp. Men da må fiskerne blant annet være påpasselig med å merke av posisjonen for hvor utstyret forsvant. 

– Fiskegarn og trålposer som brukes i dag, har en levetid på 300 år om de forsvinner i sjøen. Både fisk, sjødyr og fugler går seg ofte fast i slike «spøkelsesgarn», og påføres forferdelige lidelser før de dør som følge av dette. 

 Fra sitt kontor i Tromsø og gjennom 37 somre på Svalbard, har Geir Wing Gabrielsen i flere omganger dokumentert plastforsøpling og konsekvensene dette har. Han har også gitt ut barneboka "Søppelplasten i havet" sammen med Kirsti Blom.

Strendene fylles av skrot

Han vet dette også fordi han har fulgt utviklingen gjennom arbeid på Svalbard i 37 år nå.

– Vi kan se med det blotte øyet år for år at stadig mer søppel flyter i land i fjæra der.

Forskningen på området er foreløpig liten, men det er likevel dokumentert at det det finnes betydelige mengder plast i Barentshavet. Mye av den har reist langt og samler seg opp i fordypninger på havets bunn, forteller Gabrielsen.

– Det er gjort funn i havområdene vest for Svalbard, på 2000 og 3000 meters dyp, av plast som har samlet seg opp på havbunnen. Forekomsten av plastsøppel i disse gropene er like tett som den du finner utenfor storbyer som Lisboa. Hvordan påvirker denne plasten organismene som lever på slike havdyp, og hvordan setter den preg på det øvrige økosystemet i havet? Dette vet vi ingenting om, og vi er avhengig av at det forskes mye på disse problemene framover. Men for tiden settes det av forsvinnende lite midler til denne typen forskning, påpeker han med bekymring.

Tromsø bør lede an

Han mener Norge, og kanskje spesielt Tromsø-miljøet, bør ta en rolle både for å overvåke og forske på konsekvenser av plast i havet og hva som kan og bør gjøres for å få den bort.

– Problemene vi har i Norge er egentlig kosmetiske sammenliknet med land i andre verdensdeler, som ennå ikke har kommet så langt at de har gode renovasjons- og gjenvinningsløsninger på plass. Fordi vi har kommet så langt som vi har, bør og kan vi bruke store ressurser for å redusere problemet på verdensbasis, og sørge for mer kunnskap om hvordan plast påvirker naturen, sier Gabrielsen.

– Remiks har en solid kompetanse på plast og effektiv avfallsbehandling. Miljøet av forskere som har kunnskap om plast er foreløpig lite, men vi har faktisk en meget god og dyktig klynge med kompetanse her i Tromsø som vi bør forsøke å utnytte positivt, sier han og viser til forskere tilknyttet Polarinstituttet, Akvaplan Niva og NILU som allerede har arbeidet mye med plast. Etableringen av et Flaggskip på plast ved Framsenteret med oppstart høsten 2018, viser at dette er et prioritert område i årene som kommer.

Gabrielsen mener Tromsø bør kunne klare tre ting. For det første vise verden at det går an å la være å forsøple ved å bli et av det reneste stedene og reisemålene i verden.

– Turister som kommer til Arktis er gjerne svært miljøbevisste. På Svalbard er det mange turister som mer enn gjerne betaler for å få lov til å bli med og rydde en strand, sier han.

Han er overbevist om at hvis Tromsø tar grep, kan byen sammen med sin befolkning vise verden at vi kan holde vårt område rent, samtidig som forskningsmiljøene kan bli en spydspiss for kunnskap vedrørende plast. I tillegg mener han Remiks og andre kompetansemiljø i byen og regionen kan bistå med å finne løsninger for hvordan vi kan redusere bruken av plast, og bli flinkere til å samle den inn for gjenvinning.

Glass med plast

 For fem år siden la Geir Wing Gabrielsen noen plastbiter i et glass med sjøvann. Slik kan han følge med på hvordan plasten gradvis forurenser vannet år for år.